86 prosent fikk lærlingplass

Hvis vi teller læreplasser uavhengig av bransje, fikk 78 prosent av søkerne som gikk yrkesfag læreplass.
Møre og Romsdal, Oslo og Rogaland var flinkest til å tilby lærekontrakter. 

– At en så stor andel elever får tilbud om læreplass rundt omkring i landet er kjempebra. Det betyr at flere ungdommer får mulighet til å fullføre fag- og svennebrevet sitt.  Det er viktig for å sikre at vi får de flinke fagarbeiderne vi trenger, sier kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande (V). 

Av 28 600 søkere som ønsket seg en læreplass begynte om lag 22 300 i lære på en arbeidsplass i 2019. Det tilsvarer 78 prosent.  Videre fikk tre prosent opplæringskontrakt med en bedrift. Dette er kontrakter med mål om kompetanse på et lavere nivå enn fag- og svennebrev. I tillegg startet fire prosent fagopplæring i skolen. Nesten 15 prosent av søkerne stod uten tilbud.

–  8 av 10 er gode tall, men vi er ikke i mål. Det er fortsatt flere tusen ungdommer som vil ta fag- og svennebrev som ikke får drømmen sin oppfylt, fordi det er mangel på læreplasser.  Det gjøres mye riktig i fylker og bedrifter som vi skal bygge videre på, men det er helt avgjørende for ungdommene at yrkesfagtilbudet blir bedre, sier Skei Grande.

Tre fylker gjør det spesielt godt

Fra i år er 19 fylkeskommuner blitt til 11, hvor Møre og Romsdal, Oslo og Rogaland har den høyeste andelen av søkere som fikk lærekontrakt i 2019. Over 80 prosent av søkerne i disse fylkene hadde ved årets slutt fått en læreplass. Siden det er første gang Utdanningsdirektoratet publiserer nye tall etter regionreformen, så medfører det nye statistiske tidsserier for fylkene. Det gjør at tallene fra 2019 ikke kan sammenlignes med tidligere årganger og gamle fylker. 

–   Fylkene og næringslivet har en viktig jobb å gjøre for å stille flere lærlingplasser til disposisjon.  Ta for eksempel bygg- og anleggsindustrien, der fikk 86 prosent av søkerne i 2019 lærekontrakt. Det er et eksempel til etterfølgelse, og noe alle tjener på. Bedriftene belønnes med fremtidens arbeidstakere, og lærlingene får god opplæring av flinke fagfolk, sier kunnskaps- og integreringsministeren.  

Kommer med ny stortingsmelding

Regjeringen varslet i fjor at de vil se nærmere på både struktur og innhold i videregående opplæring. Den skal se på tidligere spesialisering innenfor yrkesfag og studiespesialiserende, ubalansen mellom rekruttering til yrkesfagene og etterspørsel i arbeidslivet, for å nevne noe.

-Et av målene med stortingsmeldingen er å lage en videregående opplæring hvor flere elever blir bedre forberedt til fremtidens arbeidsliv og at flere fullfører. Alle elever er gode til noe, og det mangfoldet skal skolen løfte frem, sier Grande.